RIKDOM   -   DOM  -   FATTIGDOM
Terje Fatland,  
Fylkesdirektør – regionalutvikling - Rogaland fylkeskommune

”Børs og Katedral” seier me, og assosierer det med   to ord som balanserer kvarandre.
Der det eine legitimerer det andre.
Der det eine gir det andre lov til å visa sin kynisme, fordi me er opplærde til å tru at dei to i
fellesskap sikrar rettferd og fordeling.
Verdiskaping i form av kapital og materialisme i hopehav med humant verdigrunnlag som
sikrar at alle får bli med på vegen opp og fram.

Trudde me.
Heilt til stygge tal kom på bordet.
Sytti tusen barn i landet seier seg å ha fattige foreldre.

Av det kan me lesa i åtteprosentfylket Rogaland, at det er fleire barn i Rogaland enn det er
innbyggjarar i Sauda som kjenner at dei bur i fattig heim.

Godt at me ikkje blir målte på samfunnskvalitet og utvikling med slik parameter.

Men fattigdom er altså på politisk dagsorden i eit av verdas rikaste land.

Og dei som til ei kvar tid har makta er i avmakt.
Kampen mot fattigdom har lett for å bli med orda.
Medan opposisjonen herjar.
Om opposisjonen er  raud, raudgrøn, grøn, lyseblå eller mørk blå – retorikken er den same.
Løftebrot, handlingsvegring, uakseptabelt og  uetisk.

Så kan det seiast at det er relativitet rundt omgrepet fattigdom, og at grunnane til at ikkje alle
greier henga med i velstandsgaloppen er mange og innfløkte.
Somme kan til og med skuldast for sjølv å ha ført seg utfor stupet.

Vidare kan det hevdast at problemet her heime er for ikkje å rekne mot det me ser ute i den
store verda.
Ja det er rett. Men like fullt er det slik, at ein må lukkast heime dersom ein skal  bli god ute.
Og me seier me vil ut, og at me der skal gjera det godt.

Det dei uventa tala forte , det er at ”børs og katedral ”, rikdom  og dom, ikkje  åleine er
reiskap god nok for å sikra samfunnsutvikling slik me vil ha det.
Der alle får bli med.

Og då er det i grunnen ingen andre å lita på enn
deg og meg.
På haldning og mentalitet hjå oss sjølv , og 
hjå dei me har valt.

Då trengst det at me tid om anna blir minte på
den bitande verselina som er like aktuell i dag
som då diktaren første gong festa den til arket  :

”Du skal ikke tåle så inderlig vel –  den urett
som ikke rammer deg selv.”

Takk for alt godt samarbeid i året som har gått!