EØS-mekanismen har lurt mange
Tekst: Pål Jacob Jacobsen, Stavanger-regionens Europakontor
pal@onemarket.be
www.one-market.org
Foto: Kristin Jacobsen
Deltagelse i EU-utvidelsen koster oss 2 milliarder kroner i året. Dette er penger i sjøen om de forsvinner i byråkrati og heller ikke skaper noe samarbeide mellom oss og EU.
EUs utvidelse mot øst er blant Europas store suksesser. Den har gitt oss demokratiske transparente og politisk stabile naboer i øst, økt markedet for vårt næringsliv, bedret miljøet og samtidig gitt de nye landene muligheter til vekst og velstand.EU blir også en større og sterkere politisk region, noe som er viktig for dem som ønsker å styrke Europas posisjon i verden.
Med EØS-avtalen er Norge inderekte med i denne spennende prosessen.
For være med i prosessen må vi være med på og finansiere utvikliingen av de nye medlemslandene. To milliarder kroner i året er mye penger – men de fleste er nok enige at det er vel brukte skattepenger. Stabilitet, sikkerhet, miljø og marked for 80 millioner mennesker har stor verdi.
EØS-mekanismen ble opprettet for å se til at de to milliardene ble fordelt på bra prosjekter som skulle bidra til økonomisk utjevning og økt samarbeide med Norge (Island og Lichtenstein er relativt små i forhold til Norge).
Solidarity-Opportunity-Cooperation er filosofien til mekanismen men i praksis så er det vanskelig å se.
For aktørene både i mottagerlandene og Norge ligner det mer på bortkastet tid, byråkrati og flaskehalser.
Vi som hadde erfaring med EUs egne programmer Phare og Tacis for de blivende medlemslandene var ganske optimistiske. Systemet var ikke veldig byråkratisk og det var meget samarbeidsorientert – dvs programmet skulle bidra til økt samarbeide og kunnskapsoverføring fra gamle til de da blivende medlemslandene.
EØS-mekanismen ble presentert som virkelige muligheter for de som ville utvikle felles prosjekter med nye medlemsland. Delegasjoner med næringsliv, kommuner og fylker reiste til Vilnius, Riga, Warsawa og andre nye EU-hovedsteder. Her i Brussel samlet vi regionskontorer fra de nye medlemslandene og fortalte stolt om de fine norske kronene som skulle komme og gi muligheter og samarbeide.
Næringslivet innså fort at dette ikke var for dem likevel, men både kommuner og fylker fortsatte – med mye støtte fra KS som fortsatt vurderer at mekanismen skal bli et viktig instrument for kommunenes samarbeide i Europa.
De fleste har etterhvert innsett at de har blitt lurt. Mekanismen styres i praksis helt fra mottagerlandene og samarbeide er en lang og kostbar prosess med lite muligheter for uttelling – ihverfall i forhold til kultur,
forskning, skole, innovasjon og regionalprogrammene i EU.
Flaskehalsene i i EØS-mekanismen er mange. Først skal man finne en partner i mottagerlandet som ønsker å ha deg med på laget – så skal søknaden (på polsk) gå gjennom det nasjonale komiteen, som ikke er så lett å forstå. Er man gjennom det nasjonale er man i praksis godkjent, men for at det ikke skal gå for fort sa har man lagt inn fire ekstra flaskehalser.:
a) Gjennomgang i EEA Grants sekreteriatet i Brussel der det sitter 20 glade nordmenn og administrerer mekanismen
b) Evaluering fra konsulenter som vel er de eneste fra næringslivet som får noe ut av midlene
c) Screening fra Europakommisjonen som har så liten kapasitet (og liten interesse) for dette at vi har måttet sende en norsk nasjonal ekspert til Europakommisjonen for å få fortgang på det
d) Godkjennelse av UD
Nå begynner prosjektene å komme (se www.eeagrants.org ) og visst finnes det noe bra samarbeide innenfor forskning, utdannelse og for NGOer – men totalbilde er trist – studer selv hva som er kommet ut av tre års organisering.
Utvidelsen var viktig – den norske midlene er viktige og riktige – men svakt arbeide og organisering er i ferd med å ødelegge interessen og resultatene.
Nå forhandler vi om finansieringen til utvidelsen med Romania og Bulgaria og jeg er redd for at disse pengene går samme veien – men det er aldri for sent å snu.
Men en stor velkommen til Romania og Bulgaria i EØS. |
