Forankret Forandring
 Tekst: Magne Nesvik
Fylkesdirektør opplæring, Rogaland fylkeskommune
I dette nummeret av Rogaland i utvikling kan vi blant annet fortelle om nye bygg, en ny digital hverdag for elever og lærere, planer om en ny skole i Bjergsted og om et sterkt elevengasjement for flyktninger i Libanon.
Det er denne spennvidden jeg gjerne vil karakterisere med ordene forankret forandring.
Endringer i skolen i form av reformer er etter hvert blitt vanlig for oss som har vårt virke her. Mange som kommer tilbake til skolen, for eksempel som foreldre, hevder like fullt at svært mye er som det var i deres egen skoletid. Klokkene som ringer inn og ut hvert 3. kvarter, de lange gangene med klasserom til høyre og venstre, gym.salene og lærerrommene; ja til og med lukten synes mange de kjenner igjen.
De som skal på foreldremøter på Jåttå videregående skole vil definitivt konstatere forandring. Den nye skolen som blir helt ferdig og i full drift etter høsteferien, har plass til ca 800 elever. Store, luftige fellesrom,
kantinen og ressursenteret, er samlet i skolens sentrum, mens hvert utdanningsprogram har sine baser rundt sentrumskjernen. I hver base er det plass til ca 100 elever, her har de sitt baserom, sine grupperom og sitt auditorium. Lærerne som er tilknyttet avdelingen har sine arbeidsplasser i det samme området og her
sitter også avdelingslederen. Skolen inviterer til nye pedagogiske metoder, men tar også vare på den metoden som har overlevd alle reformer; foredraget; enten det skal holdes av læreren, elevene eller inviterte gjester fra samfunns- og næringsliv. Forankret forandring.
Far eller mors gamle skolesekk er nok heller ikke egnet til å gå i arv. Neste generasjon må i alle fall ha en sekk med rom for bærbar pc. Denne høsten skal alle elever i Vg 1 benytte egen pc i skolearbeidet. Overgangen har gått gradvis, noen skoler og noen utdanningsprogram har hatt pc`en som inventar i skolesekken i noen år, men nå skjer det over hele linjen. Skolene har benyttet det siste halvåret til å få installert trådløse soner til alle rom, elevskap og ladestasjoner er etablert. Bøkene er der fortsatt, men i løpet av en femårsperiode vil flere og flere av læreplanens mål bli dekket av lærestoff tilgjengelig på nett. Forankret forandring.
NDLA, nasjonal digital læringsarena, er fylkeskommunenes eget nettsted for digitale læremidler. Foreløpig i sin spede begynnelse med digitale læringsressurser til norsk, naturfag og helse – og sosialfag. I løpet av året skal det etableres fagredaksjoner for en rekke nye fag, samtidig som det skal hentes inn erfaringer med bruken av digitale læremidler. En rogalending står i spissen for utviklingen av prosjektets faglige kvaliteter og flere
medarbeidere i de ulike fagredaksjonene er ansatt ved våre videregående skoler.
I Sandvigå i Stavanger er kaikanten i ferd med å endre seg fra containerhavn til festplass og skolegård som en del av Bjergstedvisjonen. Her skal 180 elever med særlig interesse og anlegg for musikk, dans og drama ha flyttet inn i en ny videregående skole mellom de to gamle bygningene nr. 24 og nr 27. Med nybygget i Sandvigå dobles kapasiteten innenfor dette utdanningsprogrammet i Stavanger. Et nært og naturlig samarbeid med Universitetets kunstfaglige fakultet, Symfoniorkesteret og ikke minst Kulturskolen som blir nærmeste nabo, gir all grunn til å tro at noe som er svært godt fra før, MDD-miljøet på Svithun, kan bli enda bedre! Forankret
forandring.
Å drive skole er et nasjonalt dannelsesprosjekt. ”Opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar” heter det i Opplæringsloven.
Skolenes humanitære prosjekter er viktige i denne sammenheng. Stavanger katedralskole, Sola, Lundehaugen og Skeisvang videregående skoler har gått sammen om å hjelpe flyktninger i Shatila-leiren i Libanon. Høsten 2007 er det 25 år siden massakren i Shatila-leiren. Dette var bakgrunnen for et stort møte med elever fra alle skolene og utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stavanger Forum den 3. september. Skolenes engasjement for leiren og de som bor der skal være langvarig, derfor handler dette prosjektet ikke bare om å samle inn penger en gang i året, men like mye om å få innsikt i og kunnskap om den situasjonen som har skapt leiren – og den situasjonen som gjør at leiren fortsatt er der og sannsynligvis vil bli der i mange år til. En sterkt ønsket forandring her må også forankres i historien.
I høst skal hele Skole-Norge diskutere ny formålsparagraf for barnehagen og skolen. Innstillingen fra Bostad-utvalget, ”Formål for framtida – formål for barnehagen og opplæringa” er sendt på høring og alle
kommunestyrer og det nye Fylkestinget er invitert til å uttale seg. I Norge har diskusjonen om formålsparagrafen alltid skapt stort engasjement. Denne gang foreligger det et forslag som et samlet utvalg, med representanter for en rekke organisasjoner, livsyns- og kirkesamfunn, har anbefalt. Debatten bør engasjere langt utover skolefolkets egen krets. Det dreier seg om å forankre nødvendige forandringer.
|
