Fritekst søk:
 
 

Publisert av: Erik Lindboe - 21.01.2008

   

Å yte etter evne, å få etter behov og å ta ansvar

”Dei som lever der, lever godt, i den vankunda om dette Vestlandet som dei må gje subsidiar frå hovudstaden for at me  skal kunne få fisken, olja og gassen opp frå havet. For ikkje å snakke om desse dyre bruene og tunnelane me vil ha og som stel heile samferdslebudsjettet.”

Tekst: Gunnar Eiterjord, Samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune
Foto: Bitmap

Aftenposten hadde 1. mars i år en artikkel om vegprosjekter på Vestlandet. Hovedinntrykket en kan sitte igjen med etter å ha lest artikkelen, er at det skal gjennomføres vegprosjekter på Vestlandet for 7 mrd. kr. og for å sitere avisen: ”Få er basert på samfunnsøkonomiske gevinster.” Avisen trekker fram trafikkulykker og bygger i artikkelen opp en argumentasjon om at ”utkantallianser” gir flertall for prestisjeprosjekter i utkantstrøk med midler som staten heller burde brukt i mer sentrale strøk.

Det er de siste tiårene investert alt for lite i utvikling av en framtidsrettet nasjonal transport-infrastruktur. Men det tegnes det i artikkelen et bilde av hvordan veginvesteringer i Norge er blitt gjennomført og bør gjennomføres, som ikke kan stå uimotsagt. Det er behov for at Staten satser betydelig mer på både veg- og jernbaneutbygging. Men dette må gjøres på en balansert måte der både tettbygde byområder og distriktene i landet vårt utvikles og der både trafikksikkerhet og framkommelighet for næringstrafikken vektlegges. Det er faktisk slik at en betydelig del av verdiskapningen gjennomføres i distriktene. Av de prosjektene til totalt ca. 7 mrd. som listes opp i artikkelen, skal for øvrig om lag 65% av prosjektfinansieringen skje med bompenger.

Vestlandet – et nasjonalt tyngdepunkt for verdiskapning
Hvor skapes verdiene?

Maritim-, kraft-, olje-, fiske- og metallindustri, samt reiseliv, er blant de store drivkreftene i norsk fastlandsøkonomi. Vestlandet har høgere aktivitet innen vare-produserande virksomhet enn resten av landet. Vestlandsfylkene er landets største eksportfylker og står for ca. 40 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer I tillegg kommer olje- og gassektoren.   

Vestlandet har et konkurranseutsatt og transportintensivt næringsliv som har landets høgeste transportkostnader. Et bedre vegnett er en forutsetning for videre utvikling av næringslivet og utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Et eksempel på kostnads- og avstandsulempene langs E39 Kyststamvegen er en sammenligning av dagens reisetid og kostnader for en tur med vogntog mellom Stavanger og Bergen på E39 og mellom Oslo og Lillehammer på E6.  Reisetida mellom Stavanger og Bergen er nær dobbelt så lang. I første rekke ekstra sjåførtid, to ferjestrekninger og seks bompengeutlegg (inkl. ferjeinnkreving), gjør at kostnadene er mer enn dobbelt så høge mellom Stavanger og Bergen. Merk at ferje- og bompengekostnader her er regnet med 40% rabatt, noe transportørane kun oppnår ved store forhåndsbetalte utlegg. Uten rabatt blir samlet kostnad for Stavanger-Bergen omlag 5500 kroner pr tur.

Vestlandet har i dag omlag 1,2 millioner innbyggere, eller 26 prosent av folketallet i landet. Vestlandet har distriktsområder – ja. Men landsdelen har også to av landets storbyområder med Bergen og Stavanger/ Sandnes. Vestlandets utfordringar på transportsektoren er altså både å få utviklet effektive regionale forbindelser som E39 Kyststamvegen som er av sentral betydning for næringstrafikken og å løse transportutfordringane i storbyområdene. Nødvendige tilførselsveger til stamvegnettet, som noen av prosjektene som omtales i artikkelen, er også viktig. De to storbyområdene på Vestlandet har vegstrekningar med trafikknivåer opp mot det samme som en finner i de sentrale områdene av Oslo/Akershus f. eks. 60.000 kjøretøyer pr. døgn på E39 i Stavanger.

Vi har tradisjon for dugnadsinnsats
Vestlendingene har alltid tatt tak sjøl i forhold til å få realisert prosjekter i motsetning til det bildet som mediene i hovedstaden ofte har bidratt til å skape inntrykk av.

Oversikten under illustrerer dette:
I det vedtatte handlingsprogrammet for Nasjonal Transportplan i perioden 2006-2009 ligger bompengeandelen i Rogaland og Hordaland på ca. 80% ! I det samme handlingsprogrammet er mesteparten av de statlige stamvegmidlene plassert på det sentrale Østlandet. De sentrale delene av Rogaland og Vestlandet er ressurssterke. Derfor er det naturlig at vi bidrar sjøl f. eks. med bompenger - også i framtiden. I Rogaland tar vi i tillegg ansvar ved å betale Staten 15 mill. kr. pr. år slik at ungdommene våre kan bruke ungdomskortet på jernbanen og riksvegferjene. Og vi finansierer planlegging, forskottering og i noen tilfeller også investeringer på riksvegnettet. Oppgaver som Staten har ansvaret for og burde finansiert.

På Vestlandet fokuserer vi på muligheter og løsninger - ikke problemer. Men vår rettmessige andel av verdiskapningen bør føres tilbake til oss. Ikke minst for å tilrettelegge for videre utvikling av næringsvirksomhet som igjen bidrar til nasjonal verdiskapning. Staten må derfor bidra til investeringer i nødvendig transportinfrastruktur og drift av kollektivtrafikk også hos oss.

Vi har samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter
Vi har også i hovedsak prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme som f. eks. Rv47 T-forbindelsen som er et av de Aftenposten omtaler i artikkelen. Prosjektet vil gi en nødvendig utbedring av transportsystemet på Haugalandet og og åpne for videre industriutvikling mellom Statoil sitt anlegg på Kårstø og Hydro Aluminium fabrikker på Karmøy.  Prosjektet er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt med en netto nytte diskontert over 25 år på 1,1 mrd. kr. Prosjektet vil tilsvarende gi reduserte bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet på 890 mill. kr. E39 Rogfast er et annet prosjekt som vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst, med 3,3 mrd. kr. i netto nytte. Og vi kunne i samme slengen nevnt videreutvikling av Sørlandsbanen. En utredning IRIS, Agderforskning og Railconsult nylig har gjennomført, viser at videreutvikling av denne jernbanestrekningen har høg samfunnsøkonomisk nytte.

Regjeringen skal i 2008 legge fram en Stortingsmelding om Nasjonal Transportplan for perioden 2010-2019. Vi har grunn til å forvente at det i meldingen legges opp til et betydelig løft i rammene til samferdsel, både midler til veg- og jernbaneinvesteringer og midler til drift av kollektivtrafikk i storbyområdene.

 
   
   
Relatert informasjon
12 år med kultur- og turismesamarbeid rundt Nordsjøen
Eksamensti’ og julestri ved Studiesentrene
Eksotisk, vakkert og lærerikt
EU: Forslag til ny maritim politikk
Europas reneste gasskraftverk ferdig til bruk
Framtidig stamrutenett for busskollektivtrafikken på Nord-Jæren
FV 776 Hervikvegen i Tysvær ferdig
Fylkesdelplan for samferdsel - høringsutkast
Fylkeskommunen fikk Budstikkaprisen 2007
Gode grunner til Høyhastighetstog
Grønt arbeid
Haugalandspakka på plass
Høyhastighetstog i Norge kan være lønnsomt
Interreg blir stadig mer aktuell
Kan det gjøres enklere?
Lederutviklingsseminar for skoleledere
Lokal samfunnsutvikling og Opplevelsesturisme
Lukoil-besøk
Mange vegprosjekt på plass
Ny langtidsplan for Forsvaret kan ha store konsekvenser for Rogaland