Fritekst søk:
 
 

Publisert av: Erik Lindboe - 15.01.2008

   

Framtidig stamrutenett for busskollektivtrafikken på Nord-Jæren

Tekst: Gunnar Eiterjord,  Samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune

IRIS har på oppdrag fra og i samarbeid med fylkeskommunen gjort en utredning av framtidig stamrutenett for busskollektivtrafikken på Nord-Jæren.

Utredningen beskriver hvordan bussrutenettet på Nord-Jæren  bør utvikles videre strategisk sett i perioden 2008 – 2040. Strategisk betyr at en i utredningen har et fokus på utviklingen av et stamrutetilbud på Nord-Jæren som vil fungere som ryggrad til det bussbaserte kollektivtilbud. Mindre rutetilpasninger som må foretas løpende i tråd med markedsutviklingen regionalt omtales ikke i notatet.

Utredningen konsentrerer seg på Nord-Jæren fordi de fire kommunene står i dag for nesten 80 prosent av alle reisene i Stavangerregionen. Det er her markedspotensialet for kollektivtransporten er størst og at kollektivtransporten kan bidra til målsettinger om mer miljøvennlig og effektiv transport.  

Sammenheng mellom utviklingen av rutetilbudet og behovet for fysisk infrastruktur. Som figur 1 nedenfor viser er utviklingen av nettverk og rutetilbud et vesentlig element i å få sikret og økt kollektivtilbudets kvalitet sett under ett. Samlet sett bestemmer disse elementene kvaliteten og dermed konkurranseevnen til kollektivtilbudet i transportmarkedet.

Utviklingen av rutetilbudet som beskrives i notatet danner videre grunnlaget for å foreta vurderinger og prioriteringer av behovet for fysisk infrastruktur, holdeplasser og terminaler. Behovet for infrastrukturtiltak blir dermed en konsekvens av den planlagte utviklingen av rutenettet.

Den viktigste utfordringen generelt i forbindelse med utviklingen av infrastrukturen på Nord-Jæren vil være å sikre fremkommelighet og regularitet i bussdriften på et veinett i regionen med høy og økende trafikkbelastning.  Derfor ble det parallelt med denne utredningen gjennomført registreringer av fremkommeligheten på de mest utsatte bussrutene på Nord-Jæren. Resultatene og behovet for prioriterende tiltak på de mest utsatte busstraseene er dokumentert særskilt. Den viktigste utfordringen ellers er å sikre tilstrekkelig holdeplass- og terminalkapasitet for busstrafikken i Stavanger og Sandnes sentrum. Begge sentrene er og vil være de to viktigste knute- og målpunkt i regionens
kollektivtilbud.       

Utredningens tidshorisont
Utredningen kombinerer perspektiver på kort sikt med langsiktige perspektiver (år 2020 og 2040). Sist nevnte er i særlig grad knyttet til planleggingen av arealutviklingen i regionen som et viktig element som vil påvirke passasjergrunnlaget for regionens kollektivtilbud. Et høyverdig kollektivtilbud i Stavangerregionen forutsetter med hensyn til arealbruken og lokaliseringspolitikken et sterkt fokus på Stavanger og Sandnes sentrum kombinert med et fåtall utviklingsakser preget av relativt høye tettheter og for kollektivtransporten attraktive blandinger av funksjoner.

Utredningen beskriver utviklingen av stamrutenettet for bussene for tre tidshorisonter:
• 2008 – implementering av bussrutetilbudet fremforhandlet for perioden 2008 - 2012.
• 2010 – implementering av et oppgradert bussrutetilbud parallelt og i forbindelse med introdusering av et oppgradert lokaltogtilbud  på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes.
• 2020 og 2040 – premisser for utviklingen av rutetilbudet avhengig av arealbruken som vil vises i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren.

Buss- og banebaserte kollektivtilbud i et helhetlig perspektiv
I utredningen settes utviklingen av bussrutetilbudet i sammenheng med utviklingen av lokaltogtilbudet på Jærbanen og planene om å introdusere banebaserte kollektivtilbud i regionen ellers (kombibane hhv. bybane).

Rutetilbud på Nord-Jæren fra 2008 av

Bussrutetilbudet på Nord-Jæren videreføres fra 2008 av innenfor rammene for ruteproduksjonen som er definert via anbudspakken Jæren. Anbudsperioden varer fra 2008 til og med 2012 og Veolia vil være operatør. Ruteproduksjonen vil utføres basert på bruttokontrakter. Det betyr at Kolumbus har inntektsansvaret, videre ansvaret for planleggingen av rutetilbudet, utviklingen av felles takst- og billettsystem (buss) og felles markedsføring og informasjon.

De endringene som gjøres fra 2008 av er begrenset og skyldes i hovedsak betjening av nye boligområder, ryddigere rutestruktur på enkelte hovedruter og tilpasning til nye togstopp/økt togfrekvens.

Rutetilbud på Nord-Jæren fra 2010 av

I 2008 og 2009 vil rutetilbudet være stort sett uendret. Oppmerksomheten i disse årene vil rettes mot utviklingen av en infrastruktur som sikrer økt fremkommelighet og regularitet for busstrafikken og en generell heving av kvaliteten til busstilbudet.

Fra 2010 av foreslås kvaliteten i bussrutetilbudet på Nord-Jæren kraftig hevet ved å satse på tre sentrale tiltak:
• Et forbedret busstilbud i tilknytting til et oppgradert lokaltogtilbud.
• Et nytt ekspressbusstilbud som knytter sammen Klepp, Ålgård, Forus/Lura, Stavanger og Sandnes sentrum.
• Forlengelse av rute 4 til universitetet (Universitetspendelen).

Rutetilbud på Nord-Jæren fra 2020/2040

Hvordan busstilbudet etter 2010 med en tidshorisont 2020/2040 utvikles videre er særlig avhengig av (a) den videre arealutviklingen på Nord-Jæren og (b) introduseringen av nye banebaserte kollektivtilbud i regionen (kombibane hhv. bybane).

Arealutviklingen på Nord-Jæren
For å støtte kollektivtilbudet mest mulig med siktemålet om å oppnå høye markedsandeler for kollektivtransporten bør en videre utbybygging og fortetting skje langs busstraseene med rutetilbudet som har høyest frekvens. Disse traseene er:
• Stavanger sentrum – Hundvåg
• Stavanger sentrum – Tasta
• Stavanger sentrum – Kvernevik – Viste
 Hageby/Tananger
• Stavanger sentrum – Gausel –
 Lurahammaren/Forussletta - Sandnes
 sentrum
• Sandnes sentrum - Ganddal

I tillegg bør det fortettes rundt holdeplassene til Jærbanen. Sekundært er det gunstig å utvikle områdene langs traseene med et relativ høyfrekvent rutetilbud ellers (”kvartersfrekvens”). Mye av den forventede befolkningsveksten og veksten i næringsaktivitetene på Nord-Jæren vil kunne skje langs disse traseene og holdeplassene. Rutetilbudet vil relativt lett kunne tilpasses utviklingen i etterspørselen.

Unntaket i dettet bildet vil være utviklingen av store bolig- og næringsarealer på Sandnes øst som vist i gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og Kommuneplanen for Sandnes. Med et slikt konsept for arealbruken i bunn vil Sandnes øst prinsipielt kunne betjenes av en hovedrute Sviland – Hana – Sandnes sentrum - Lura – Forus/Stavanger sentrum. Denne ruten forutsettes driftet med 7/8 minutters frekvens store deler av dagen (ma – fre) og forutsettes betjent med buss hhv. bane. Under visse forutsetninger vil en banebetjening være bedriftsøkonomisk mer lønnsomt enn en bussbasert betjening. Ved etablering av Gandsfjord bro vil det i tillegg måtte introduseres et bussbasert rutetilbud Sviland – Hana – Lura – Forus med 15 minutters frekvens. Ved bussbasert drift vil begge rutene kunne knyttes opp til ekspressbusstilbudet på E39 mellom Stavanger og Sandnes.

 
   
   
Relatert informasjon
12 år med kultur- og turismesamarbeid rundt Nordsjøen
Eksamensti’ og julestri ved Studiesentrene
Eksotisk, vakkert og lærerikt
EU: Forslag til ny maritim politikk
Europas reneste gasskraftverk ferdig til bruk
FV 776 Hervikvegen i Tysvær ferdig
Fylkesdelplan for samferdsel - høringsutkast
Fylkeskommunen fikk Budstikkaprisen 2007
Gode grunner til Høyhastighetstog
Grønt arbeid
Haugalandspakka på plass
Høyhastighetstog i Norge kan være lønnsomt
Interreg blir stadig mer aktuell
Kan det gjøres enklere?
Lederutviklingsseminar for skoleledere
Lokal samfunnsutvikling og Opplevelsesturisme
Lukoil-besøk
Mange vegprosjekt på plass
Ny langtidsplan for Forsvaret kan ha store konsekvenser for Rogaland