Fritekst søk:
 
 

Publisert av: Erik Lindboe - 16.01.2008

   

Eksotisk, vakkert og lærerikt

Tekst: Guro Waksvik  -  Foto: Morris Gabimore/Eldar Bore

Det begynte med en løvgresshoppe. Siden har Eldar Bores interesse for alt smått som flyr gitt resultater. Møt gründeren som startet Norges eneste sommerfuglpark.

- En sommerfuglhunn kan fly med hannen på mens de parrer seg. Tenk hvilken styrke! Og en bille kan løfte en vekt så mye større enn sin egen, at det for oss mennesker ville tilsvare å løfte et fly. En kakerlakk løper på to sekunder det som ville vært 100 meter for oss. Insektene slår oss på de aller fleste felt, sier gründeren av Sommerfuglparken på Bærheim, Eldar Bore.
Bores sommerfuglpark er den eneste i sitt slag i Norge. Her kan de besøkende oppleve frittflygende sommerfugler blant fargerike eksotiske planter, samt en unik utstilling av preparerte arter.
- Driver du med sommerfugler, får du mange rare spørsmål. Det kjekkeste ved det hele er å kunne fortelle så mye som ingen vet. Jeg ser stadig overraskete ansiktsuttrykk, og barna sitter musestille med åpen munn og bare lytter. Lenge, sier han.
Barn i alle aldre, pensjonister, studenter og turister. Eldar Bore tar imot, forklarer og forteller. Kombinasjonen av fakta, vitenskap og Bores egne opplevelser fra sine mange reiser i Amazonas gjør besøket i parken til noe helt spesielt. Siden parkens offisielle åpning i mars 2005, har over 20.000 årlig tatt turen innom. I år fikk sommerfuglparken Rogaland Reiselivs produktpris for 2007.
-I sommerfuglparken blir alle som barn. Det er en god følelse, sier Eldar Bore.

Det begynte på Sørlandet
1967. Sol og sommer på Sørlandet. Snekkeren fra Jæren står og plukker bringebær, da en stor løvgresshoppe lander på hodet hans. Bore tar med seg den lille flygeren hjem. Så sier det pang, og begynnelsen på et liv som pasjonert samler er begynt.
- Å satse på sommerfugler i Norge er et relativt smalt spor å slå inn på, humrer Bore.  Mange år og utallige insektarter senere begynner Eldar Bore å sysle med tanken på å finne et egnet sted, fortrinnsvis på Sørlandet der familien er bosatt. Men alltid er det noe som butter imot. En nabo som protesterer, eller en kommunal reguleringsplan.
- Bare glem det, tenkte jeg. Dette krever for mye Jeg er en grønn mann, jeg jobber med hendene og er fingernem. Slike erfaringer ødelegger gleden ved å starte noe. På 90-tallet arbeidet snekkeren også som nattportier på Sørlandet hotell. En kveld kommer han i prat med daværende direktør Rune Tonning.
- Vi kom inn på dette med sommerfugler. Tonning ble begeistret ved tanken på en park. Så gikk det slag i slag. Vi fikk leie en stor tomt i nærheten av hotellet, fikk byggtillatelse og satte i gang. Etter en streng vinter åpner sommerfuglparken dørene 3. mai 1995. Innen sesongslutt 1. november samme år har 16.000 vært innom parken.
- Til sammenlikning hadde Ibsen-museet i samme by og med et uvisst antall millioner i støtte 1.600 besøkende i samme periode. Alt vi fikk av Grimstad kommune var en bukett blomster til 65 kroner, forteller Bore.  Andre året steg besøkstallet til 20.000 og året etter til 25.000. Men så kom skipsreder Ugland og kjøpte opp hele området, inkludert sommerfuglparken.
- Hele området skulle bli kontorer for Ericssons mobildivisjon. Så det var det.

Fra puppe til sommerfugl
- Sommerfugler i fangenskap må ofte velge partnere de ellers ikke ville valgt. Du kan sammenlikne det med en enslig kvinne på en øde øy. Den dagen en mann kommer i land tar hun antakelig til takke med ham likevel, selv om han ikke er drømmeprinsen, sier Bore.
- Men sommerfuglene holder seg likevel til samme familie.
I parken formerer de omtrent 45 arter selv. Resten kjøpes som pupper fra Sør-Amerika, Malaysia og Filippinene. Å framstille sommerfuglpupper er en levevei for mange. En sentral samler inn pupper fra leverandørene, og selger dem videre via internett. Bore bestiller de artene han vil ha, og på rekordtid får han dem levert på døra, omhyggelig innpakket i en isoporboks med bomull.
- Jeg henger dem opp i parken på et sted vi kaller fødeavdelingen. De fleste fødslene skjer mellom klokken 10 og 12 om formiddagen. Mange barnehager og skoler kommer på besøk på denne tiden, for å få med seg en fødsel. Selve fødselstiden er fra 10 minutter til en halv time. Det er et like stort mirakel hver gang. Sommerfuglen kommer ut, tørker vingene sine og bretter seg ut til riktig størrelse, før den legger ut på flytur for å finne seg en partner, forteller han.
Sommerfuglene er kjærester i noen timer. Deretter legger hunnen egg. Hver sommerfuglart har sin egen plantefamilie de legger egg på, for eksempel legger Kålsommerfuglen eggene sine på kål.
- Etter 14 dager kommer en liten krabat med stort hode og liten bakkropp ut av egget. Den spiser straks skallet, og får dermed en pangstart på livet med masse mineraler, sier Bore.  Larven spiser blader i omtrent fire uker. I løpet av den tiden skifter den hud fire ganger og øker fødselsvekten sin åtte tusen ganger. Så legger den ut på vandring for å finne en ideell plass der den kan forpuppe seg. Larvedressen faller av, og den blir til en puppe. En tropisk sommerfugl lever i snitt i tre uker.

På jakt etter tomt
2005 er han i gang igjen. Denne gangen i Stavanger, nærmere bestemt på Bærheim der Plantasjen en gang lå. Nå er tredje sesong akkurat avsluttet, og besøkstallet har vært jevnt på 2o.ooo. Ektefellen Anita Bore er blomsterdekoratør, og står på i parken både tidlig og sent både med vaffelsteking og annet arbeid. Familie og nettverk er også viktige støttespillere Ved behov trår alle til, både svigermor, barn og svigerbarn.
- Vi hadde aldri klart dette alene. Siste søndag før sesongslutt var det 565 innenfor dørene. Visst er det moro, men også slitsomt. Jeg trengte en uke å roe ned ansiktet mitt på etter det, sier Bore.
Leiekontrakten på Bærheim går ut om et år, og hva som videre vil skje er usikkert.
- Her har vi tilpasset oss bygningene, bygningene er ikke tilpasset oss. Vi hadde trengt en ny bygning. Slik det er nå fyrer vi for kråkene. Det er ikke særlig energivennlig. Ønsket for framtiden er et bedre egnet sted til parken, fortrinnsvis en tomt. Samtlige av de nærliggende kommunene er kontaktet, uten hell.
- Vi stanger imot, og føler vi faller mellom to stoler fordi det verken dreier seg om landbruk eller næringsbygg. Vårt konsept er undervisning, turisme og opplevelse, sier Bore. Helst ønsker han noe i nærheten av et hotell eller en campingplass, slik at begge parter kan dra veksler på hverandre.

Insektsafari i Amazonas
I 1987 reiser Bore med hele familien til Amazonas. Yngstemann sitter i vognen og veiver med en liten sommerfuglhov, da det stanser en jeep. Ut kommer to menn.
- For meg var dette et lykketeff. Det viste seg at de var samlere. Den ene av dem, Harold Skinner Anderson, var en av Venezuelas mest anerkjente entomologer. Han hadde aner fra Norge, og tok meg til sitt bryst. Dette ble begynnelsen på et langt vennskap. Den store døra åpnet seg for Bore. Han ble invitert med på insektssafari, og har siden hatt jevnlig kontakt med Anderson til han døde for tre år siden. Men turen går fortsatt til Amazonas, hvert eneste år. Ektefellen Anita bestemmer reisens varighet.
- I fjor kom jeg nesten i sjokktilstand da jeg oppdaget at hun hadde bestilt nesten åtte ukers tur til meg, forteller Bore.
- Han trenger påfyll, nye historier og friske minner, skyter Anita inn.
- De samme kommer i parken år etter år, og må få høre nye historier.
En gang gikk han seg vill og svinset rundt i regnskogen i fem-seks timer. Men noe livstruende har han aldri opplevd.
- En insektssafari er nesten som en god gammeldags campingtur. På safarien ligger vi i medbrakte hengekøyer under stråtak, som indianerne har forlatt. Hengekøya er håndlaget av elve-indianerne fra en palme som heter livets tre. De er så solide at de kan vare livet ut. Sommerfuglene og insektene lokkes med råtne bananer, kadaver, urin, eller gjæret frukt inn i nett, som henges opp flere steder.
- Hver dag er som å være på skattejakt. Amazonas har et stort biologisk mangfold. Stadig oppdager jeg et insekt, en kolibri eller en blomst jeg aldri tidligere har sett. Fineste tiden på døgnet er tidlig om morgenen. Da skrus alle naturens lyder og lukter på. Etter noen ukers insektssafari kommer Bore hjem med en koffert som stinker av naftalin. Om lag 1000 insekter og omtrent 50 nye arter legges til i samlingen.
- Jeg har så vidt begynt, og har ikke sett mer enn et lite hjørne. Det er estimert at det finnes 20 millioner arter insekter i verden. I Norge har vi bare 23 tusen totalt.

Livslang lidenskap
Agrias sardanapulus. Bare å nevne navnet gir en spesiell klang i øret til alle sommerfuglentusiaster. Den er vakker, lever høyt i tretoppene, og er sjelden å se.
- En dag ser jeg den på en råtten banan jeg har hengt opp. Da den oppdager meg, flyr den 10 meter til værs. Jeg bestemmer meg for å vente. Etter en time våger den seg endelig ned igjen. Da jeg får den i nettet skjer det noe med meg, og jeg gir fra meg et skrik. Siden den gang har warao-indianerne mobbet meg med å etterlikne skriket mitt hver gang de ser meg. Derfor har jeg gitt sommerfuglen navnen mobbesommerfuglen. Sommerfugler og insekter. Alt som flyr. Lidenskapen som ble vekket i 1967 har ikke avtatt.
- Mange tror jeg er hekta på sommerfugler og insekter. Men jeg er interessert i hele naturen. Luktene, lydene, ja alt som er skapt. Sommerfuglene og blomstene sammenlikner jeg ofte med det som vi bruker for å gi maten smak krydder. De er prikken over i-en, sier han.  Favoritten blant sommerfuglene er Heliconius. Det er med dem som med oss mennesker. Når de formerer seg får de et avkom som likner litt på begge to.
- Derfor blir det hele tiden nye kombinasjoner og farger. Og de viser seg fram i all sin prakt hele tiden, med åpne vinger.  Sommerfuglen er stor, fargerik og vakker. Men en flue og en humle har like store oppgaver i naturen.

En viktig oppmuntring
Det kan virke brutalt. Eksemplarene som skal prepareres til samlingen ender livet sitt når de er på sitt vakreste, bare noen få dager gamle.
- Mange spør meg hvordan jeg har hjerte til å gjøre dette. Men kjører du bil en sommerkveld langs Jæren dør det et tusentall insekter mot frontruten. Det er flere enn jeg ville klart å ta livet av gjennom et helt liv. Det finnes preparerte elefanter og løver, fordi en ikke kan undervise ved å løpe etter en løve. Like lite kan jeg løpe med 20 elever gjennom naboens hage etter en sommerfugl. 
Entomologi er en sunn hobby. Mosjon og luft gir et langt liv. Eldar og Anita Bore har ikke tenkt å gi seg med det første. Å få Rogaland Reiselivs produktpris er en viktig oppmuntring og anerkjennelse.
- Jeg var underveis med bilen full av sirisser til edderkoppene da jeg fikk beskjeden. Jeg fikk tårer i øynene. Det er virkelig kjempeflott å få en slik oppmerksomhet. Det bidrar til å bevare gleden i det jeg gjør. Vi er stolte av hva vi har fått til. Når jeg tenker på hva jeg begynte med en gang må jeg si at alle drømmene mine er oppfylt, og vel så det.

 
   
   
Relatert informasjon
12 år med kultur- og turismesamarbeid rundt Nordsjøen
Eksamensti’ og julestri ved Studiesentrene
EU: Forslag til ny maritim politikk
Europas reneste gasskraftverk ferdig til bruk
Framtidig stamrutenett for busskollektivtrafikken på Nord-Jæren
FV 776 Hervikvegen i Tysvær ferdig
Fylkesdelplan for samferdsel - høringsutkast
Fylkeskommunen fikk Budstikkaprisen 2007
Gode grunner til Høyhastighetstog
Grønt arbeid
Haugalandspakka på plass
Høyhastighetstog i Norge kan være lønnsomt
Interreg blir stadig mer aktuell
Kan det gjøres enklere?
Lederutviklingsseminar for skoleledere
Lokal samfunnsutvikling og Opplevelsesturisme
Lukoil-besøk
Mange vegprosjekt på plass
Ny langtidsplan for Forsvaret kan ha store konsekvenser for Rogaland