 |
Hva forventer næringslivet av fylket
- som leverandør av kompetanse
av Hallvard Ween, regiondirektør NHO Rogaland
- Skolen er bedriftenes viktigste leverandør.
Utsagnet begynner å bli velbrukt. Og med god grunn; kompetanse er næringslivets viktigste innsatsfaktor i produksjon av verdier. I alle gode leverandør/kundeforhold finnes det gjensidige krav, forventninger og samarbeid, for å gi det beste grunnlaget for utvikling og forbedring. Et slikt samarbeid, mellom næringslivet
og Rogaland fylkeskommune, har utviklet seg gjennom flere år.
 Utfordringen er stor. Gjennom internasjonale undersøkelser konstaterer vi at Norge som kunnskapsland, sakker akterut. Men verken leverandør eller kunde er interessert i at denne utviklingen skal fortsette. Teknologiutvikling er en viktig drivkraft i all
nærings- og samfunnsutvikling. Vår fremtidige velferd avgjøres av vår evne til å omsette kunnskap og teknologi til bedrifter
og arbeidsplasser.
Dette er en felles utfordring for tjenesteytende næringer, industri og nye kunnskapsbedrifter. Næringslivet er avhengig av at det i hele samfunnet er gode realfagkunnskaper og teknologi, som er av grunnleggende betydning for alle typer bedrifter.
Globaliseringen innebærer at alle berøres av kontakt over landegrensene. Derfor er språk-, kultur- og kommunikasjonsferdigheter også avgjørende for et konkurransedyktig næringsliv. For å lykkes må skolen gi alle de nødvendige basisferdigheter, som lesing, skriving, regning, språk og teknologi. Disse ferdighetene er forutsetningen for å tilegne seg mer kunnskap.
Norges ambisjon må være å ha en skole med kvalitet i verdensklasse. I dag gir den store ressursinnsatsen bare gjennomsnittlige resultater. Skolens formål favner vidt. Et avgjørende krav er at alle skal lære det som må til for å delta i samfunns- og arbeidslivet. Utdanning er nøkkelen til å komme og bli værende i arbeid. Utdanningspolitikken skal sikre en kompetent og omstillingsdyktig yrkesbefolkning. Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon for å oppnå dette, men kan ikke løse alle problemer alene. Derfor er det behov for et mye nærmere og mer forpliktende partnerskap mellom skole og næringsliv.
I NHO mener vi at:
• Skoleeiers ansvar må bli tydeligere gjennom blant annet en resultatrapportering.
• Arbeidslivets rolle som kunnskapsutvikler og -formidler må utnyttesbedre. Mer av utdanningen må skje gjennom samspill
mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene.
• Kunnskapslandet Norge trenger å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft.
• Utenlandske studenter i Norge utgjør en betydelig kompetanseressurs.
• Det bør utvikles en helhetlig politikk for hvordan vi kan trekke til oss og beholde de beste talentene.
• Norge må ha fagmiljøer i verdensklasse.
• Det er behov for et løft i hele samfunnets satsing på realfag og teknologi. Over en tiårsperiode bør det investeres 20 milliarder kroner i vitenskapelig utstyr for å bygge opp teknologiske forskningsmiljøer i verdens klasse.
• Skoleeier, kommuner og fylker, har ansvaret for å sikre kvalitet i læring i skolen.
• Kvaliteten på lærerutdanningen må bedres gjennom økt faglig spesialisering og styrket fagkompetanse. Det må gis
individuelle utviklings- og belønningsmuligheter.
• Praksis- og hospiteringsordningene i lærerutdanningen må styrkes, og det må utvikles sterkere fagmiljøer.
• Økonomiske virkemidler må benyttes for å få flere og bedre realfagslærere på alle utdanningsnivåer.
• Frafallet i videregående opplæring må reduseres kraftig. Bedre karriereveiledning er ett av flere virkemidler må brukes.
NHO applauderer at Fylkeskommunen har etablert tre karriereveiledningssenter. Her bør en sørge for en profesjonalisering
og spisskompetanse av veilederne, slik at de er à jour med de muligheter og utfordringer som rører seg i næringslivet.
Alle aktører som kan bidra til å holde veilederne oppdatert må identifiseres. En fremtidsrettet kompetansepolitikk må i
større grad bygge på at læring skjer både i utdanning og i arbeid.
Halvparten av all forskning og utvikling skjer i bedriftene. Norske virksomheter bruker et tosifret milliardbeløp til kompetanseheving for egne ansatte. I dag utnyttes ikke mulighetene som ligger i et nærmere samarbeid mellom skolen og næringslivet godt nok. Ungdommen gjennomfører fortsatt sin utdanning med for svak tilknytning til arbeidslivet. Læreplanene er fortsatt utilstrekkelige i sitt innhold om arbeidslivet. Høyere utdanning har ikke i stor nok grad relevant praksis som en del av opplæringen. Ungdom velger bort yrkeskarrierer som er avgjørende for norsk verdiskaping og konkurranseevne. Det trengs et sterkere partnerskap mellom næringsliv og utdannings- og forskningssektoren på alle nivåer. For mange bedrifter gir
yrkesfag og fagopplæring den mest etterspurte kompetansen. Fagskolene må få en klarere plass i det samlede utdanningssystemet.
Fagopplæring må kunne gi studiekompetanse. Karriereveier fra fagbrev til høyere utdanning og nærings-PhD, hvor doktorgraden tas i bedriften, må videreutvikles. Haugaland videregående skole har deltatt i et forsøk med den såkalte praksisbrevordningen - et fleksibelt og praktisk innrettet opplegg over 2 år. Etter to år skal en ha nådd visse læringsmål som blir dokumentert ved Praksisbrev. Dette kan senere bygges ut til fullt fagbrev. Delrapporten fra forsøksordningen ved
Haugaland vgs. viser at elevene så vel som foreldre, lærere og næringsliv er vel tilfreds med denne utdanningsmuligheten.
Ordningen gir motivasjon for videre utdanningsløp ved at ”læring har gitt mening”. Samarbeidsprosjekter der tradisjonelle
campusstudenter og ansatte med lang arbeidserfaring deltar i gradsstudier, er en interessant modell for etter- og videreutdanning av de ansatte i virksomhetene. Slike ordninger er kostnads- og læringseffektive Næringslivet forventer at fylkeskommunen bidrar til å utvikle og å ”produsere” den kompetansen som næringslivet til enhver tid etterspør. Vi innser at det kan være en betydelig utfordring, som krever tett og kontinuerlig dialog og praktisk samarbeid, som vi mer enn gjerne stiller opp til. |
